Legemidler som kjøpes i norske apotek er trygge, i tillegg jobber norske myndigheter aktivt for at dette vedvarer. I andre deler av verden er situasjonen annerledes. I utviklingsland er det et stort omfang av falske legemidler samtidig som det er svært liten, eller ingen systemer som regulerer legemidlene som produseres (1). Selv om det er vanskelig å føre statistikk innenfor dette området, kan falske legemidler i enkelte land, utgjøre hele 50 % av all legemiddel-produksjonen. I følge __http://healthresearchfunding.org__, produseres de fleste falske legemidler i utviklingsland. Det forekommer spesielt mye i land som Kina og India, der hvor det er ufullstendige systemer for regulering av legemiddelproduksjonen. Falske legemidler er et stort problem på verdensbasis. Det er både vanskelig og omfattende å kontrollere situasjonen. Spesielt vanskelig er det med en stadig globalisert verden. Hva er counterfeit drugs? Counterfeit drugs er i utgangspunktet falske legemidler. Dette er medisiner som inneholder andre virkestoffer og hjelpestoffer enn hos de riktige preparatene. Typisk er at det er gjort endringer i det aktive virkestoffet, styrken på det, eller begge deler. Slike endringer kan være helsefarlige, i tillegg til at det er ulovlig (2). Vi kan også skille mellom medisiner av lav kvalitet («substandard» medisiner). Slike legemidler inneholder riktig virkestoff og er produsert av produsenter som er autorisert av NMRA (National Medicines Regulary Authotities), men de oppfyller ikke kvalitetskravene til de nasjonale myndighetene (3). Typisk for disse legemidlene er at de blant annet inneholder feil bindemiddel eller fargestoff i medisinen, som gir ønsket fysiologisk effekt, men kan inneholde feil dosering. Omfang Produksjon, salg og distribusjon av falske legemidler er, per i dag, et stort problem. Siden 1985 har den offentlige bevisstheten av forfalskede legemidler økt. Dette har ført til at offentlige myndigheter har vært svært opptatt med arbeidet for å forebygge problemet og omfanget. Verdens helseorganisasjon (WHO) har mottatt en rekke rapporter fra sine medlemsland som er knyttet til falske legemidler. Mellom januar 1999 og oktober 2000 ble 46 konfidensielle rapporter om slike legemidler mottatt av WHO fra 20 land. Omtrent 60% av disse rapportene kom fra utviklingsland, mens de resterende 40% ble rapportert fra industriland.
HealthReachersFunding.org (HRF) opplyser om at salg av falske legemidler i mange utviklingsland kan utgjøre hele 10-30 % av deres hele legemiddleproduksjon, mens hos industrialiserte land utgjør dette rundt 1 %. (4). Fortjenesten på verdensbasis ligger på omlag 200 milliarder dollar årlig. I en grundig gjennomgang av legemidler verden over, har forskere blant annet oppdaget at 41 prosent av medisinene som ble undersøkt, ikke holdt god nok standard. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår også at 1-10 % av alle legemidler som selges i verden, er forfalskninger, og at det i enkelte land kan være et omfang på hele 50 prosent. De anslår videre at 16 % av de forfalskede legemidlene inneholder feil ingredienser/virkestoff, mens 17 % inneholder feil dose av nødvendige virkestoffer. En fersk undersøkelse av WHO, gjennomført i Afrika, viser at 20-90 % av alle medisiner mot malaria er falske. Falske legemidler finnes ikke bare i utviklingsland. Europeisk statistikk viser en sterk økning av falske legemidler også i Europa. I 2006 ble det beslaglagt hele 2,7 millioner forfalskninger i EU.
Forfalskning av legemidler forekommer de fleste preparater, men de mest vanlige, og som utgjør hele 60 % av det som er rapportert, er legemidler som antibiotika, hormoner, smertestillende midler, steroider og antihistaminer (5). Dagens omfang av falske legemidler er større enn narkotikahandelen, og er et økende internasjonalt problem. Et stort problem ligger i salg av falske legemidler via Internett. Typisk for disse er at emballasjen og legemidlene ofte ser helt like ut som hos de som er ekte (6). Problemet i Norge er ikke like stort som det er i fattige land, men som følge av globalisering, har falske legemidler også kommet inn på det norske markedet. De siste tiårene har det forekommet en økning i produksjon, handel og distribusjon av falske, stjålne og ulovlige legemidler og medisinsk utstyr. Dette setter global helse i fare, i tillegg til at organisert kriminalitet vokser (7).
Figur 1: Et lite utdrag fra omfanget av falske legemidler (8)
Global produksjon
Produksjonen av falske legemidler foregår i hele verden, men problemet er mer utbredt i enkelte verdensdeler. Under en av tollvesenets aksjoner viste det seg at mesteparten av de falske legemidlene kom fra England og Nederland. Dette er fordi distribusjonskjeden har mange ledd som ofte fører til ompakking i disse landene. Det antas at hovedproduksjonen for det meste foregår i India og Kina.(Kilde: Temamøte om falske legemidler, 24.09.15. Tollvesenet)
Deler av verden som produserer mest falske legemidler:
India Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at en av fem medikamenter i India er falske. Straffen for å lage og selge legemidler er minimal, og skjer sjeldent, og fortjenesten er enorm. (9)India er ikke bare en av de største produsentene av piratkopier, men det har også et stort marked for falske legemidler og er den største produsenten av disse. 'Bhagirath palass' Chandni Chowk, i New Delhi sies å være knutepunktet for falske legemidler i India. (10)
Pakistan
Figur 2. En fabrikk i Kina der falske legemidler produseres
I Pakistan har det blitt kjent at markedsføringen av falske legemidler og salg av falske legemidler er et stort problem. En rapport fra CNN avslørte den illegale industrien i august 2015 der man kunne se hvordan de falske legemidlene ble produsert. Du kan se videoen HER. Pakistan, som mange andre land, har skapt et spesielt organ, Drug Regulatory Authority of Pakistan, i et forsøk på å løse problemet. (11)
Kina En stor andel av verdens forfalskede legemidler har sin opprinnelse i Asia og ender opp i USA og EU. Kina var i slutten av 2014 den største produsenten av falske legemidler i verden. (12) I 2001 ble det rapportert at kinesiske myndigheter hadde stengt 1.300 fabrikker. Her ble det gjort et funn på 480.000 pakker med falske legemidler til en verdi av 57 millioner dollar. (13) Det er anslått at mellom 200.000 til 300.000 mennesker i Kina dør hvert år på grunn av falske eller ’substandard’ medisiner. (14)
Figur 3. Salg av legemidler i Mali
Afrika I fattige land selges forfalskede legemidler vanligvis for å behandle livsfarlige sykdommer. Disse omfatter områder i Afrika, der organiserte kriminalitet med falske legemidler skjer grunnet svikt i lokale reguleringssystemer og utfordringer i overvåking av regelverket. Populasjonen i Afrika er mest påvirket med tanke på deres behov for livsviktige medisiner for å bekjempe smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose og hiv/aids. Dette er de sykdommene som tiltrekker mest falske legemidler på grunn av at behovet er såpass stort.(15) Hvert 45. sekund dør et barn av malaria, dette kunne blitt unngått hvis de hadde fått riktige legemidler. 1 av 3 malariamedisiner som blir solgt i Afrika er falske. Grunnen til dette er fordi Kina og India tjener enormt på denne produksjonen, men konsekvensene går blant annet utover barna i Afrika (16)
Hvorfor blir det solgt mest falske legemidler i fattige land? Falske legemidler er mer utbredt i de fattig landene og det er mange grunner til dette. Medisin er dyrt, så folk velger billigere alternativer. Myndighetene i disse landene har ikke ressurser til å kontrollere alle legemidlene. De falske legemidlene er ofte veldig profesjonelt laget, så det er også vanskelig for farmasøyter og befolkningen å skille mellom disse og de ekte legemidlene. Disse legemidlene må kontrolleres på laboratorier for å bekrefte om de er falske eller ikke. (Kilde: Temamøte om falske legemidler, 24.09.15. Tollvesenet)
Tiltak mot falske legemidler
På verdensbasis jobbes det stadig med å stoppe produksjon og distribusjon av falske legemidler. Globale farmasøytiske organisasjoner jobber med kontroll og sikkerhetssjekk av legemidler, og internasjonale sikkerhetsorganer som Interpol (17), fører årlige operasjoner for å finne distributører/produsenter av falske legemidler, samt ødelegge legemidlene. I tillegg til store internasjonale tiltak, finnes det lovverk i noen land som regulerer hva som kan selges av legemidler, og hvilke legemidler som slippes inn i landet. I Norge er det nærmest ingen distribusjon av falske legemidler. Leverandører og grossister i Norge har sikre kontroller og gode prosedyrer når det kommer til hvilke legemidler som kan selges. Dette sørger for at falske legemidler ikke slipper inn i de norske apotekene. I Norge er det tre fullsortimentsgrossister (18) som forsyner det norske markedet med legemidlene som etterspørres. Dette fører til færre mulige innganger til det norske markedet for leverandører av falske legemidler. Nettsalg av legemidler har andre grossister. Her kan det hende en del av legemidlene er falske, men lovverk gir det norske tollvesenet lov til å beslaglegge og destruere disse dersom de blir oppdaget (19).
Innføring av serienummer I 2011 lå EU frem et direktiv om bekjempelsen av falske legemidler. Direktivet skulle bidra til et mer sikkert og mer helseforebyggende legemiddelmarked mot falske legemidler. Et av tiltakene, var innføringen av en egenartet kode på legemiddelpakninger. Ved å innføre et unikt serienummer på pakningene, vil det bli betydelig lettere å verifisere legemidler. De unike serienumrene er ikke mulig for enkeltpersoner å generere. Samtidig blir kodene koblet opp mot en europeisk database. Forfalskningsdirektivet, i tillegg til de digitale kodene er forventet å tre i kraft fra og med 2019 (20).
Operasjon Pangea
Operasjon Pangea har blitt holdt hvert år siden 2008, og blir arrangert og koordinert av Interpol. Hele operasjonen har som hensikt å sette en stopper for Internett salg av falske legemidler. Den årlige operasjonen samler toll, helse reguleringer, i tillegg til nasjonal politi i land over hele verden. Under selve operasjonen samarbeider land på tvers av grenser. I hovedsak er det tre prinsipielle mål som diskuteres og analyseres under operasjons-uken: Internett leverandører, betalingsmetodene benyttet av kunder/pasienter og leveransetjeneste. Ved å ta for seg de tre målene, kan myndigheter og politi lettere finne ut hvem som selger falske legemidler og hvor det gjøres.(21)
Figur 4: Tabelloversikt av resultater etter Operasjon Pangea 1 til 8
I 2016 ble «Operasjon Pangea IX» holdt fra 30. mai til 7. juni. Under den niende operasjonen, deltok over 190 politi, tollere, og helse tilsyn i over 103 land. Private aktører fra Internett og betalings industrier støttet også operasjonen. Støtten «Operasjon Pangea IX» fikk av de private aktørene resulterte i at 4392 nettsider ble suspendert for å drive falsk farmasøytisk virksomhet. I tillegg til at nettsider ble lagt ned, ble rundt 334 000 legemiddelpakninger kontrollsjekket. Av disse ble 170 340 pakker konfiskert av toll og reguleringsmyndigheter. Operasjonen endte med arrestasjonen av 393 personer. (22)
Øke bevisstheten
Når man handler legemidler på nettet bør man absolutt være forsiktig. De fleste apoteknettsider skal ha et synlig bevis for at virksomheten som drives er lovlig. Man kan se ‘gyldigheten’ til apoteket gjennom følgende logo. Ved å trykke på logoen, kommer man til selve godkjenningen for nettapoteket. Dette er et krav i EU, dersom man skal selge legemidler gjennom nettet. Kravet gjelder ikke for EØS-land som Norge. Norske nettapotek må på en annen side være godkjent av Statens Legemiddelverk. For å unngå webkjøp av usikre, falske legemidler bør man da etterforske nettsidens gyldighet, gjennom både logoer, og sertifikater.(23)
Figur 5: Logo for godkjent nettapotek i EU (Danmark)
Hva kan man gjøre som forbruker?
Som en forbruker av legemidler i Norge, lønner det seg å kjøpe legemidler via apotek og ikke nettapotek (24). Noe av grunnen til dette er fordi det er nærmest en garanti for at legemidlene som distribueres i Norske apotek er ekte. Som kunde eller pasient, kan man også legge merke til endringer i virkningen preparatet har på deg, som for eksempel forgiftning eller bivirkninger som ikke er normale. Om man oppdager følgende er det absolutt anbefalt å kontakte lege.
Internett og salg av legemidler
På tvers av landegrenser er kjøp og salg på nettet usikkert. Nettkjøp er også problematisk i Norge. Nettapotek og nettsider som selger legemidler generelt er nemlig et sted der hvor det lett kan forekomme salg av forfalskede legemidler. En undersøkelse av Verdens helseorganisasjon (WHO) viser til at over 50% av legemidlene som er kjøpt på nett, kan ha blitt forfalsket (25). I følge ”European Alliance for Access to Safe Medicines”( EAASM) er 62% av reseptbelagte legemidler kjøpt på på nett, og en stor andel av disse kan faktisk være falske legemidler (26)
Under Operasjon Pangea VIII, sa Tim Morris, Interpols direktør for polititjenester følgende: "Flere tusen mennesker bruker Internett til å kjøpe medisiner daglig. De kriminelle utnytter denne trenden for å lure kundene til å kjøpe falske og farlige medisiner via nettet. De har heller ingen bekymring for helserisikoen dette utgjør. [...] Gjennom godt samarbeid mellom politi, helsemyndigheter, Internett og betalingstjenester, har Interpols Operasjon Pangea VIII gjort betydelig fremgang i å beskytte uskyldige forbrukere ved nedleggelse av illegitime nettapoteker og destruere ulovlige og falske legemidler," (27)
Ulemper ved å kjøpe legemidler på nettet
Noen nettsider krever ikke resept på reseptbelagte legemidler. Dette utnytter de for å selge falske legemidler, som igjen kan påføre helseskadelige effekter på pasienten/kunden
Enkelte nettsider holder seg ikke til regleverk. Dermed kan dine personlige og økonomiske opplysninger bli utnyttet.
Noen nettsider inneholder ikke kontaktinformasjon, noe som gjør det vanskelig å kontakte selve distributørene av legemidlene.
Noen legemidler som selges på nettet kommer med mange forskjellige ekstra avgifter.
Hvis nettsider tilbyr deg veiledning på nettet, men veilederen kan være med på organisert kriminalitet, derfor bør man være ekstra varsom.
Nettsalg av legemidler i Norge
Norske myndigheter anbefaler det norske folk til å kjøpe legemidler på apotek, og ikke på nettet.
I dag er salg av legemidler på nettapotek begrenset til reseptfrie legemidler.
Norske nettapotek må være godkjent og registrert hos legemiddelverket.
Nettapotek som er registrert vil bli kontaktet når logoen blir tilgjengelig i Norge.
I Norge finner også noen nett apotek , og de selger samme varene som du finner på lokale apotek. De er registrert og godkjent av legemiddelverket.
Helsemessige konsekvenser ved bruk av falske legemidler
Det anslås at omsetningen av falske legemidler er høyere enn verdens narkotikaomsetning (28). Tall fra verdens helseorganisasjon (WHO) viser at mellom 10 og 30 prosent av verdens legemidler er forfalsket og er av så dårlig kvalitet at de ikke virker, og kan være helseskadelige (29). De fleste legemidler blir forfalsket, men det forekommer oftest hos legemidler med stor etterspørsel. Omfanget sprer seg med alt fra medisiner for antibiotika og kreftmedisiner, til og med legemidler for endokrine lidelser. For å skille ut hvilket legemidler som er mest vanlig å forfalske er produktene gruppert i seks ulike kategorier 30).
Produkter uten aktive ingredienser, 32,1%
Produkter med ukorrekt mengde av aktive ingredienser, 20,2%
Produkter med feil ingredienser, 21,4%
Produkter med korrekte mengde av aktive ingredienser, men med falsk forpakning, 15,6%
Kopier av et originalt produkt, 1,0%
Produkter ved høye nivåer av urenheter og kontaminasjoner, 8,5%
Kilde: Temamøte om falske legemidler, 24.09.15. Tollvesenet.
Konsekvensene ved å bruke falske legemidler er mange. Det er svært vanskelig å skille disse fra orginalen, siden emballasjen ofte ser helt lik ut og innholdet av legemidlene er ukorrekte. Dette kan påvirke helsen ytterligere og i verste fall forårsake dødsfall. Ett eksempel på bruk av falske legemidler er antibiotika der hvor medisinen med lave doser av de aktive virkestoffene vil øke sjansen for at det utvikles antibiotikaresistente bakterier og andre patogene mikroorganismer (31). Behandling med et slikt falskt legemiddel kan ha farlige langtidseffekter. Ved bruk av orginale legemidler, kunne man ha unngått at det ble utviklet antibiotikaresistent. Den store utfordringen ligger i eventuelle senere behandlinger. Da vil det ekte legemidlet være mindre effektiv mot bakterier, parasitter eller andre mikroorganismer, siden det er utviklet antibiotikaresistens. Dette har blant annet blitt et problem i behandling av tuberkulose (32). Ved en undersøkelse utført av forskere hvor de undersøkte kvaliteten på nesten 17 000 prøver av malaria-, tuberkolose- og leishmaniasismedisin, i tillegg til antibiotika, viste rapportene at alt fra 9 til 41 prosent av prøvene ikke oppnådde godkjente standarder. Det anslås at 700 000 årlige dødsfall fra tuberkulose og malaria kan skyldes bruk av falske legemidler (33).
Mange av medisinene som blir beslaglagt inneholder giftige stoffer. Bruk av veimaling er blant annet oppdaget for å få riktig farge på enkelte piratlegemidler (34). Fra 9. februar 2019 derimot, skal pakningen til hvert eneste reseptpliktige legemiddel ha en todimensjonal kode trykket på utsiden. Denne koden skal skannes og sjekkes opp mot en nasjonal database og en europeisk data-hub for å sikre at den er ekte. I tillegg skal de samme legemiddelpakningene ha forsegling, også kalt «antituklebevis», som skal vise at pakningen ikke har vært åpnet og tuklet med (35).
Noen tenker økonomisk og velger falske produkter fremfor originalen. Det er kanskje lønnsomt der og da, men de er kanskje ikke klar over at de virkelige kostnadene kommer når det oppdages helsemessige problemer som følge av bruken. Falske legemidler bør tas på alvor og det er viktig å være på vakt når det gjelder forhold som kan ha konsekvens for helsen.
Counterfeit drugs
Table of Contents
Hva er counterfeit drugs?
Counterfeit drugs er i utgangspunktet falske legemidler. Dette er medisiner som inneholder andre virkestoffer og hjelpestoffer enn hos de riktige preparatene. Typisk er at det er gjort endringer i det aktive virkestoffet, styrken på det, eller begge deler. Slike endringer kan være helsefarlige, i tillegg til at det er ulovlig (2). Vi kan også skille mellom medisiner av lav kvalitet («substandard» medisiner). Slike legemidler inneholder riktig virkestoff og er produsert av produsenter som er autorisert av NMRA (National Medicines Regulary Authotities), men de oppfyller ikke kvalitetskravene til de nasjonale myndighetene (3). Typisk for disse legemidlene er at de blant annet inneholder feil bindemiddel eller fargestoff i medisinen, som gir ønsket fysiologisk effekt, men kan inneholde feil dosering.
Omfang
Produksjon, salg og distribusjon av falske legemidler er, per i dag, et stort problem. Siden 1985 har den offentlige bevisstheten av forfalskede legemidler økt. Dette har ført til at offentlige myndigheter har vært svært opptatt med arbeidet for å forebygge problemet og omfanget. Verdens helseorganisasjon (WHO) har mottatt en rekke rapporter fra sine medlemsland som er knyttet til falske legemidler. Mellom januar 1999 og oktober 2000 ble 46 konfidensielle rapporter om slike legemidler mottatt av WHO fra 20 land. Omtrent 60% av disse rapportene kom fra utviklingsland, mens de resterende 40% ble rapportert fra industriland.
HealthReachersFunding.org (HRF) opplyser om at salg av falske legemidler i mange utviklingsland kan utgjøre hele 10-30 % av deres hele legemiddleproduksjon, mens hos industrialiserte land utgjør dette rundt 1 %. (4). Fortjenesten på verdensbasis ligger på omlag 200 milliarder dollar årlig. I en grundig gjennomgang av legemidler verden over, har forskere blant annet oppdaget at 41 prosent av medisinene som ble undersøkt, ikke holdt god nok standard. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår også at 1-10 % av alle legemidler som selges i verden, er forfalskninger, og at det i enkelte land kan være et omfang på hele 50 prosent. De anslår videre at 16 % av de forfalskede legemidlene inneholder feil ingredienser/virkestoff, mens 17 % inneholder feil dose av nødvendige virkestoffer. En fersk undersøkelse av WHO, gjennomført i Afrika, viser at 20-90 % av alle medisiner mot malaria er falske. Falske legemidler finnes ikke bare i utviklingsland. Europeisk statistikk viser en sterk økning av falske legemidler også i Europa. I 2006 ble det beslaglagt hele 2,7 millioner forfalskninger i EU.
Forfalskning av legemidler forekommer de fleste preparater, men de mest vanlige, og som utgjør hele 60 % av det som er rapportert, er legemidler som antibiotika, hormoner, smertestillende midler, steroider og antihistaminer (5). Dagens omfang av falske legemidler er større enn narkotikahandelen, og er et økende internasjonalt problem. Et stort problem ligger i salg av falske legemidler via Internett. Typisk for disse er at emballasjen og legemidlene ofte ser helt like ut som hos de som er ekte (6). Problemet i Norge er ikke like stort som det er i fattige land, men som følge av globalisering, har falske legemidler også kommet inn på det norske markedet. De siste tiårene har det forekommet en økning i produksjon, handel og distribusjon av falske, stjålne og ulovlige legemidler og medisinsk utstyr. Dette setter global helse i fare, i tillegg til at organisert kriminalitet vokser (7).
Figur 1: Et lite utdrag fra omfanget av falske legemidler (8)
Global produksjon
Produksjonen av falske legemidler foregår i hele verden, men problemet er mer utbredt i enkelte verdensdeler. Under en av tollvesenets aksjoner viste det seg at mesteparten av de falske legemidlene kom fra England og Nederland. Dette er fordi distribusjonskjeden har mange ledd som ofte fører til ompakking i disse landene. Det antas at hovedproduksjonen for det meste foregår i India og Kina.(Kilde: Temamøte om falske legemidler, 24.09.15. Tollvesenet)
Deler av verden som produserer mest falske legemidler:
India
Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at en av fem medikamenter i India er falske. Straffen for å lage og selge legemidler er minimal, og skjer sjeldent, og fortjenesten er enorm. (9)India er ikke bare en av de største produsentene av piratkopier, men det har også et stort marked for falske legemidler og er den største produsenten av disse. 'Bhagirath palass' Chandni Chowk, i New Delhi sies å være knutepunktet for falske legemidler i India. (10)
Pakistan
Kina
En stor andel av verdens forfalskede legemidler har sin opprinnelse i Asia og ender opp i USA og EU. Kina var i slutten av 2014 den største produsenten av falske legemidler i verden. (12) I 2001 ble det rapportert at kinesiske myndigheter hadde stengt 1.300 fabrikker. Her ble det gjort et funn på 480.000 pakker med falske legemidler til en verdi av 57 millioner dollar. (13) Det er anslått at mellom 200.000 til 300.000 mennesker i Kina dør hvert år på grunn av falske eller ’substandard’ medisiner. (14)
Afrika
I fattige land selges forfalskede legemidler vanligvis for å behandle livsfarlige sykdommer. Disse omfatter områder i Afrika, der organiserte kriminalitet med falske legemidler skjer grunnet svikt i lokale reguleringssystemer og utfordringer i overvåking av regelverket. Populasjonen i Afrika er mest påvirket med tanke på deres behov for livsviktige medisiner for å bekjempe smittsomme sykdommer som malaria, tuberkulose og hiv/aids. Dette er de sykdommene som tiltrekker mest falske legemidler på grunn av at behovet er såpass stort.(15) Hvert 45. sekund dør et barn av malaria, dette kunne blitt unngått hvis de hadde fått riktige legemidler. 1 av 3 malariamedisiner som blir solgt i Afrika er falske. Grunnen til dette er fordi Kina og India tjener enormt på denne produksjonen, men konsekvensene går blant annet utover barna i Afrika (16)
Hvorfor blir det solgt mest falske legemidler i fattige land?
Falske legemidler er mer utbredt i de fattig landene og det er mange grunner til dette. Medisin er dyrt, så folk velger billigere alternativer. Myndighetene i disse landene har ikke ressurser til å kontrollere alle legemidlene. De falske legemidlene er ofte veldig profesjonelt laget, så det er også vanskelig for farmasøyter og befolkningen å skille mellom disse og de ekte legemidlene. Disse legemidlene må kontrolleres på laboratorier for å bekrefte om de er falske eller ikke. (Kilde: Temamøte om falske legemidler, 24.09.15. Tollvesenet)
Tiltak mot falske legemidler
På verdensbasis jobbes det stadig med å stoppe produksjon og distribusjon av falske legemidler. Globale farmasøytiske organisasjoner jobber med kontroll og sikkerhetssjekk av legemidler, og internasjonale sikkerhetsorganer som Interpol (17), fører årlige operasjoner for å finne distributører/produsenter av falske legemidler, samt ødelegge legemidlene. I tillegg til store internasjonale tiltak, finnes det lovverk i noen land som regulerer hva som kan selges av legemidler, og hvilke legemidler som slippes inn i landet.
I Norge er det nærmest ingen distribusjon av falske legemidler. Leverandører og grossister i Norge har sikre kontroller og gode prosedyrer når det kommer til hvilke legemidler som kan selges. Dette sørger for at falske legemidler ikke slipper inn i de norske apotekene. I Norge er det tre fullsortimentsgrossister (18) som forsyner det norske markedet med legemidlene som etterspørres. Dette fører til færre mulige innganger til det norske markedet for leverandører av falske legemidler. Nettsalg av legemidler har andre grossister. Her kan det hende en del av legemidlene er falske, men lovverk gir det norske tollvesenet lov til å beslaglegge og destruere disse dersom de blir oppdaget (19).
Innføring av serienummer
I 2011 lå EU frem et direktiv om bekjempelsen av falske legemidler. Direktivet skulle bidra til et mer sikkert og mer helseforebyggende legemiddelmarked mot falske legemidler. Et av tiltakene, var innføringen av en egenartet kode på legemiddelpakninger. Ved å innføre et unikt serienummer på pakningene, vil det bli betydelig lettere å verifisere legemidler. De unike serienumrene er ikke mulig for enkeltpersoner å generere. Samtidig blir kodene koblet opp mot en europeisk database. Forfalskningsdirektivet, i tillegg til de digitale kodene er forventet å tre i kraft fra og med 2019 (20).
Operasjon Pangea
Operasjon Pangea har blitt holdt hvert år siden 2008, og blir arrangert og koordinert av Interpol. Hele operasjonen har som hensikt å sette en stopper for Internett salg av falske legemidler. Den årlige operasjonen samler toll, helse reguleringer, i tillegg til nasjonal politi i land over hele verden. Under selve operasjonen samarbeider land på tvers av grenser. I hovedsak er det tre prinsipielle mål som diskuteres og analyseres under operasjons-uken: Internett leverandører, betalingsmetodene benyttet av kunder/pasienter og leveransetjeneste. Ved å ta for seg de tre målene, kan myndigheter og politi lettere finne ut hvem som selger falske legemidler og hvor det gjøres.(21)
I 2016 ble «Operasjon Pangea IX» holdt fra 30. mai til 7. juni. Under den niende operasjonen, deltok over 190 politi, tollere, og helse tilsyn i over 103 land. Private aktører fra Internett og betalings industrier støttet også operasjonen. Støtten «Operasjon Pangea IX» fikk av de private aktørene resulterte i at 4392 nettsider ble suspendert for å drive falsk farmasøytisk virksomhet. I tillegg til at nettsider ble lagt ned, ble rundt 334 000 legemiddelpakninger kontrollsjekket. Av disse ble 170 340 pakker konfiskert av toll og reguleringsmyndigheter. Operasjonen endte med arrestasjonen av 393 personer. (22)
Øke bevisstheten
Når man handler legemidler på nettet bør man absolutt være forsiktig. De fleste apoteknettsider skal ha et synlig bevis for at virksomheten som drives er lovlig. Man kan se ‘gyldigheten’ til apoteket gjennom følgende logo. Ved å trykke på logoen, kommer man til selve godkjenningen for nettapoteket. Dette er et krav i EU, dersom man skal selge legemidler gjennom nettet. Kravet gjelder ikke for EØS-land som Norge. Norske nettapotek må på en annen side være godkjent av Statens Legemiddelverk. For å unngå webkjøp av usikre, falske legemidler bør man da etterforske nettsidens gyldighet, gjennom både logoer, og sertifikater.(23)
Hva kan man gjøre som forbruker?
Som en forbruker av legemidler i Norge, lønner det seg å kjøpe legemidler via apotek og ikke nettapotek (24). Noe av grunnen til dette er fordi det er nærmest en garanti for at legemidlene som distribueres i Norske apotek er ekte.
Som kunde eller pasient, kan man også legge merke til endringer i virkningen preparatet har på deg, som for eksempel forgiftning eller bivirkninger som ikke er normale. Om man oppdager følgende er det absolutt anbefalt å kontakte lege.
Internett og salg av legemidler
På tvers av landegrenser er kjøp og salg på nettet usikkert. Nettkjøp er også problematisk i Norge. Nettapotek og nettsider som selger legemidler generelt er nemlig et sted der hvor det lett kan forekomme salg av forfalskede legemidler. En undersøkelse av Verdens helseorganisasjon (WHO) viser til at over 50% av legemidlene som er kjøpt på nett, kan ha blitt forfalsket (25). I følge ”European Alliance for Access to Safe Medicines”(
EAASM) er 62% av reseptbelagte legemidler kjøpt på på nett, og en stor andel av disse kan faktisk være falske legemidler (26)
Under Operasjon Pangea VIII, sa Tim Morris, Interpols direktør for polititjenester følgende: "Flere tusen mennesker bruker Internett til å kjøpe medisiner daglig. De kriminelle utnytter denne trenden for å lure kundene til å kjøpe falske og farlige medisiner via nettet. De har heller ingen bekymring for helserisikoen dette utgjør. [...] Gjennom godt samarbeid mellom politi, helsemyndigheter, Internett og betalingstjenester, har Interpols Operasjon Pangea VIII gjort betydelig fremgang i å beskytte uskyldige forbrukere ved nedleggelse av illegitime nettapoteker og destruere ulovlige og falske legemidler," (27)
Ulemper ved å kjøpe legemidler på nettet
Nettsalg av legemidler i Norge
- Norske myndigheter anbefaler det norske folk til å kjøpe legemidler på apotek, og ikke på nettet.
- I dag er salg av legemidler på nettapotek begrenset til reseptfrie legemidler.
- Norske nettapotek må være godkjent og registrert hos legemiddelverket.
- Nettapotek som er registrert vil bli kontaktet når logoen blir tilgjengelig i Norge.
I Norge finner også noen nett apotek , og de selger samme varene som du finner på lokale apotek. De er registrert og godkjent av legemiddelverket.Helsemessige konsekvenser ved bruk av falske legemidler
Det anslås at omsetningen av falske legemidler er høyere enn verdens narkotikaomsetning (28). Tall fra verdens helseorganisasjon (WHO) viser at mellom 10 og 30 prosent av verdens legemidler er forfalsket og er av så dårlig kvalitet at de ikke virker, og kan være helseskadelige (29). De fleste legemidler blir forfalsket, men det forekommer oftest hos legemidler med stor etterspørsel. Omfanget sprer seg med alt fra medisiner for antibiotika og kreftmedisiner, til og med legemidler for endokrine lidelser. For å skille ut hvilket legemidler som er mest vanlig å forfalske er produktene gruppert i seks ulike kategorier 30).
Kilde: Temamøte om falske legemidler, 24.09.15. Tollvesenet.
Konsekvensene ved å bruke falske legemidler er mange. Det er svært vanskelig å skille disse fra orginalen, siden emballasjen ofte ser helt lik ut og innholdet av legemidlene er ukorrekte. Dette kan påvirke helsen ytterligere og i verste fall forårsake dødsfall. Ett eksempel på bruk av falske legemidler er antibiotika der hvor medisinen med lave doser av de aktive virkestoffene vil øke sjansen for at det utvikles antibiotikaresistente bakterier og andre patogene mikroorganismer (31). Behandling med et slikt falskt legemiddel kan ha farlige langtidseffekter. Ved bruk av orginale legemidler, kunne man ha unngått at det ble utviklet antibiotikaresistent. Den store utfordringen ligger i eventuelle senere behandlinger. Da vil det ekte legemidlet være mindre effektiv mot bakterier, parasitter eller andre mikroorganismer, siden det er utviklet antibiotikaresistens. Dette har blant annet blitt et problem i behandling av tuberkulose (32). Ved en undersøkelse utført av forskere hvor de undersøkte kvaliteten på nesten 17 000 prøver av malaria-, tuberkolose- og leishmaniasismedisin, i tillegg til antibiotika, viste rapportene at alt fra 9 til 41 prosent av prøvene ikke oppnådde godkjente standarder. Det anslås at 700 000 årlige dødsfall fra tuberkulose og malaria kan skyldes bruk av falske legemidler (33).
Mange av medisinene som blir beslaglagt inneholder giftige stoffer. Bruk av veimaling er blant annet oppdaget for å få riktig farge på enkelte piratlegemidler (34). Fra 9. februar 2019 derimot, skal pakningen til hvert eneste reseptpliktige legemiddel ha en todimensjonal kode trykket på utsiden. Denne koden skal skannes og sjekkes opp mot en nasjonal database og en europeisk data-hub for å sikre at den er ekte. I tillegg skal de samme legemiddelpakningene ha forsegling, også kalt «antituklebevis», som skal vise at pakningen ikke har vært åpnet og tuklet med (35).
Noen tenker økonomisk og velger falske produkter fremfor originalen. Det er kanskje lønnsomt der og da, men de er kanskje ikke klar over at de virkelige kostnadene kommer når det oppdages helsemessige problemer som følge av bruken. Falske legemidler bør tas på alvor og det er viktig å være på vakt når det gjelder forhold som kan ha konsekvens for helsen.
Referanser
(1) www.forskning.no, http://forskning.no/2015/04/falske-legemidler-blir-mer-vanlig (søkedato 26.09.2016)
(2) World Health Organization, http://www.who.int/medicines/regulation/ssffc/definitions/en/ (søkedato 29.09.2015)
(3) World Health Organization, http://www.who.int/medicines/regulation/ssffc/definitions/en/ (søkedato 01.10.2015)
(4) Health Research Funding, http://healthresearchfunding.org/20-shocking-counterfeit-drugs-statistics/ (søkedato 26.09.2015)
(5) Bioline, http://www.bioline.org.br/request?pr06004 (søkedato 21.09.2015)
(6) www.apotek.no, http://www.apotek.no/Default.aspx?ID=6918&PID=24093&M=NewsV2&Action=1&NewsId=873 (søkedato 21.09.2015
(7) interpol www.interpol.int, http://www.interpol.int/Crime-areas/Pharmaceutical-crime/Pharmaceutical-crime (søkedato 25.09.2015)
(8) www.fakemedicinerealdanger.com, http://fakemedicinesrealdanger.com/web/sanofi-engagement (søkedato 02.10.2015)
(9) www.fakemedsinlone, https://safemedsonline.org/2014/02/fake-drugs-india-present-public-health-threat/ (søkedato 20.09.2015)
(10) Verma S, Kumar R, & Philip P.J. The Business of Counterfeit Drugs in India: A Critical Evaluation.
International Journal of Management and International Business Studies.
ISSN 2277-3177 Volume 4, Number 2 (2014), pp. 141-148, http://www.ripublication.com/ijmibs-spl/ijmibsv4n2spl_04.pdf (05.10.2015)
(11) Central News Network (CNN), http://edition.cnn.com/2015/08/31/health/counterfeit-medications/ (søkedato 29.10.2015)
(12) www.theepochtimes.com, http://www.theepochtimes.com/n3/1129598-beware-of-fake-prescription-drugs-smuggled-from-china/ (søkedato 20.09.2016)
(13) www.washingtonpost.com, https://www.washingtonpost.com/archive/politics/2002/08/30/chinas-killer-headache-fake-pharmaceuticals/00c10dff-0243-4ad8-a09f-c8fd42a46d01/ (søkedato 20.09.2016)
(14) www.telegraph.co.uk, http://www.telegraph.co.uk/news/health/3354135/Counterfeit-medicines-the-pills-that-kill.html (søkedato 20.09.2016)
(15) www.onlinelibrary.wiley.com, http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jps.22679/full (søkedato 01.10.2015)
(16) www.fakedrugskill.org, http://www.fakedrugskill.org/ (søkedato 26.10.2016)
(17) Interpol www.interpol.int, http://www.interpol.int/Crime-areas/Pharmaceutical-crime/Pharmaceutical-crime (søkedato: 01.10.2016)
(18) www.regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/legemidler/innsikt/apotekene-og-legemiddelforsyning/id86841/ (søkedato: 01.10.2016)
(19) www.toll.no, http://www.toll.no/no/varer/legemidler-og-kosttilskudd/netthandel/ (søkedato: 01.10.2016)
(20) www.farmatid.no, http://www.farmatid.no/artikler/nyheter/unike-koder-skal-sikre-tryggere-legemidler (søkedato: 01.10.2016)
(21) Interpol www.interpol.int, http://www.interpol.int/Crime-areas/Pharmaceutical-crime/Operations/Operation-Pangea (søkedato: 01.10.2016)
(22) www.europol.europa.eu, https://www.europol.europa.eu/content/online-sale-fake-medicines-and-products-targeted-operation-pangea-ix (søkedato: 01.10.2016)
(23) www.legemiddelverket.no, https://legemiddelverket.no/import-og-salg/apotekdrift/registreringordning-for-nettapotek-i-norge (søkedato: 01.10.2016)
(24) www.vitusapotek.no, https://www.vitusapotek.no/falske-legemidler/a/A5263 (søkedato: 01.10.2016)
(25)www.who.int, http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs275/en/ (søkedato: 01.10. 2016)
(26) www.eaasm.eu, http://www.eaasm.eu/home,en (søkedato: 01.10.2016)
(27) Interpol www.interpol.int, http://www.interpol.int/News-and-media/News/2015/N2015-082 (søkedato: 01.10.2016)
(28) www.lmi.no, http://www.lmi.no/aktuelt-fra-lmi/2012/03/vil-ha-toeffere-tiltak-mot-falske-legemidler(søkedato 07.10.2016)
(29) www.forskning.no, http://forskning.no/2015/04/falske-legemidler-blir-mer-vanlig (07.10.2016)
(30) www.books.google.es, https://books.google.es/books?id=S42vdotIVx4C&pg=PA34&lpg=PA34&dq=counterfeit+drugs+six+categories&source=bl&ots=x6s9U4H-QA&sig=Pc112yFHI-aloSHT3qlmB7E13BQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj96q-ypsvPAhVrJ5oKHbBIAbAQ6AEILDAC#v=onepage&q=counterfeit%20drugs%20six%20categories&f=false (søkedato: 01.10.2016)
(31) A.Chika, S.O.Bello, A.O. Jimoh et.al, The menace of Fake Drugs: Consequences, Causes and Possible Solutions, Research Journal of Medical Scienses
2011; 5 (5): 257-261
(32) Harris, J., P. Stevens and J. Morris, Keeping it real: Combating the spread of fake drugs in poor countreies. Int. Policy Network 2009
(33) www.forskning.no http://forskning.no/2015/04/falske-legemidler-blir-mer-vanlig (søkedato: 01.10.2016)
(34) www. bt.no http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fant-veimaling-i-falske-legemidler-750b.html (søkedato 07.10.2016)
(35) www.apotek.no http://www.apotek.no/Files/Filer_2013/Åpne%20sider/Apotekforeningens%20Tidsskrift/Apotekforeningens%20Tidsskrift%202012%20nr.%202.pdf (søkedato 07.10.2016)
Ekstramateriale, videoer:
https://www.youtube.com/watch?v=-ezrVVtx9uUhttps://www.youtube.com/watch?v=6Djftj0bwus
https://www.youtube.com/watch?v=4ZIwOoaCPxI